MS Jøvra

M/S Jøvra har en historie som går tilbake til 1970 tallet, da båten gikk som ambulanse båt på Rhinen i Tyskland. Den ble senere på 80 tallet ombygd, og kjøpt av et norsk firma. Båten fikk da navnet M/S Nidelv, og havnet i rampelyset da tollere slo til mot båten, da den var på vei inn til Trondheimsfjorden fullastet med smuglersprit.

MS Jøvra blir brukt til rutetrafikk ,samt i stor grad til charterturer. Spesielt ser turister glede i å benytte seg av dette tilbudet. Båten er nå ombygd for turistfart. Salongen er lys og trivelig malt i lune farger. Soldekket er stort, og egner seg for dans og soling på fine dager.

Det siste som er tilført båten, er en vindskjerm, og et overbygg i pleksiglass på deler av soltaket, slik at det også kan benyttes på litt mer regnfulle dager.
M/ S Jøvra er 72 fot lang og er sertifisert for 50 personer.
Båten har en motor på 300 HK. Byggeår: 1968, restaurert i 1987 og 1993.

Jan Erik Steen tok over båten i 2005, og vil forsette driften på samme måte som tidligere, men har også utvidet tilbudet med nytt anløpssted, like ved Norsk Radiomuseum i Sjøbygda.

Fra sesongen 2014 ble driften overtatt av Selbusjøen Båtcruise AS.

Sagnet om Jøvra (Selbygg)

Jøvra oppå Jøversala

Jøvra satt inj gång oppå Jøversala, der de e’n son passele sæss åt bakenda hanna. Me a satt då’å kjævla, to åm te me å ring ti kjørkklåkkom frammi kjørkjenj. Da vart a aldeles styra,-Jøvra. Ho tørt itt å hørr kubøllenj i presta, ho mått ølegg åm. Fyst to a spoddo å kila i veg, men a træft itj. Spoddo datt ne borti Kjøsnes å står som grinnjstælpe dær. Så hæva a te kjævle, men de for te Øver-Hoem å vart te grinnjstælpe. Bakshtella datt ni sø’n attme Emstanæssi, så dær vart det i råk som ailder spekje om vinter’n. Bakstføla kom itj lenger ennj te Pund. Ho ligg nerri landi dær. Mer å mer forterenjdes vart a, Jøvra. A to knoddo å fola i veg, menn ho datt ne for tile å vart te Håståhøgenj. Da vart a så gæla at a hoppa te sjøl, men a kom itj lenger enj bortåt Havernæssi. De vart i stort høl dær a datt ni sø’n. Pyttj, sa a me det såmmå a kom bort, å dærfor kalle åm enno den litje vikja for Putt’n

Sagnet om Jøvra (Bokmål)

Jøvra satte en gang oppe på Jøversalen, der det er en slik passelig sal for bakenden hennes.  Mens hun satt der å kjevlet, begynte dem med å ringe med kirkeklokkene framme i kirken. Da vart hun helt hysterisk, Jøvra. Hun tålte ikke å høre kubjellene til presten, så hun måtte  ødelegge dem. Først tok hun bakstestikka og kastet i veg, men hun traff ikke. Stikka datt ned
borti Kjøsnes og ble til grindstolpe der. Så kastet hun kjevlet, men det dro til Øver-Hoem  og ble til grindstolpe. Baksterfjøla kom ikke lenger en til Pund. Den ligger nede ved sjøen der.  Mer og mer forarget ble Jøvra, så hun tok deigen å kastet i veg. Men den datt ned for tidlig,  å ble til Hårstad-haugene. Da vart a så sint at hun hoppet selv. Men hun kom ikke lengre en til  Havernesset. Der ble det et stort hull der hun datt ned i sjøen. ”Pytt!” sa hun da hun forsvant, og derfor kaller man enda den lille viken for Putten.

Facebook